Klinisk ortopedisk medisin (OMI) er et klinisk undersøkelses- og behandlingssystem for muskel- og skjelettlidelser. En standardisert og nøyaktig klinisk undersøkelse er i de fleste tilfeller overlegen sammenlignet med tekniske undersøkelser. Målet er å identifisere den spesifikke årsaken som ligger til grunn for pasientens plager, slik at tilstanden kan behandles mest mulig effektivt og målrettet.

Klinisk ortopedisk medisin har bakgrunn i den engelske legen James Cyriax’ (1900–1985) banebrytende arbeid innen diagnostikk og behandling av muskel og skjelettapparatet. Han begynte som kirurg i Edinburgh i 1928 og oppdaget da at mange pasienter som ble henvist til kirurgisk behandling, ikke skulle opereres. Disse pasientene hadde meget uklare og upresise diagnoser, ofte kun basert på palpasjon, og med røntgenfunn som ikke korresponderte med pasientens problem. Han utviklet et system for å stille helt nøyaktige diagnoser og presise ikke-kirurgiske behandlingsmetoder.

Utdanningen i ortopedisk medisin er tverrfaglig – både leger og fysioterapeuter undervises sammen – og som dermed gjør at leger og fysioterapeuter snakker samme språk.

Fysioterapeuter med videreutdanning i klinisk ortopedisk medisin benytter blant annet mobilisering/manipulasjoner, tverrfriksjoner, trykkbølge og traksjon som tiltak, i tillegg til aktiv behandling gjennom spesifikk trening.