Løperkne

– Iliotibial båndsyndrom (ITBS)

I løpssesongen kan mange oppleve smerter i liten eller større grad. Mange har kanskje løpt mer enn de pleier og økt volumet noe raskt. En slik stor økning i totalbelastning kan medføre plager i vektbærende ledd, som ankel, kne og hofte. En av de mest vanlige plagene i beina hos løpere er smerter på utsiden av kneet, og kalles iliotibialt båndsyndrom (ITBS) eller mer kjent som løperkne.

Ved en slik skade foreligger det ofte en historie med økt fysisk aktivitet over en lengre tid, hvor menn rammes noe hyppigere enn kvinner. Det er vanligst hos løpere og syklister, men forekommer også ved svømming, turgåing eller ballspill. Insidensen av denne skaden er hos løpere fra 1,6 % til 12 %. Hos syklister er 15 – 24 % av overbelastningsskadene løperkne.

Årsaker
Brå endringer  i treningsvaner er mest sannsynlig hovedårsaken til at man utvikler løperkne, en økning i da enten intensitet, menge eller hyppighet. Det er derfor viktig at disse pasientene får tilpasset treningsbelastningen slik at den ikke overgår kroppens tåleevne. Bytte av underlag og/eller løpesko kan også ha en innvirkning på disse plagene. Svakhet i hofte-, lår- og leggmuskulatur og nedsatt kroppskontroll har også vist å være forbundet med større sannsynlighet for å utvikle løperkne. Andre faktorer kan være ankelleddets posisjon, løping på skrått underlag eller nedsatt bevegelighet.

Mekanisme
Med enformig løping kan senen på yttersiden av kneet bli øm, som medfører til slutt at utøveren ikke klarer å løpe lengre distanser grunnet smerter. Mekanismen er at den nedre delen av senen blir irritert da den gnis mot et tett innervert lag av fettvev som dekker yttersiden av kneleddet. Det ligger også en liten slimpose mellom senen og benet og har blitt hypotetisert å være den smertegivende strukturen. Sistnevnte ser man mer og mer bort fra ifølge nyere forskning.

Symptomer og tegn
Pasienter med løperkne klager ofte av verking på utsiden av kneet, som gjerne forekommer på et forutsigbart tidspunkt under aktivitet, særlig løping og sykling. Smertene avtar som oftest ved hvile. Plagene trigges ofte av aktivitet over lengre distanser og ofte løping i nedoverbakke. Ømhet er ofte lokalisert over den mest fremtredende benete strukturen på kneet, ca. 2-3 cm over leddspalten på utsiden av kne. Krepitasjoner, altså en følelse av potetmel, og lokal hevelse kan også være tilstede.

Diagnose
Etter en grundig kartlegging av sykehistorie og undersøkelse stilles diagnosen av en fysioterapeut. Symptomene vil være viktig for å stille riktig diagnose. MR- eller ultralydundersøkelse kan bekrefte diagnosen, men er som regel ikke nødvendig.

Behandling og rehabilitering
Forskningen viser at belastningsstyring er det viktigste tiltaket for å bli bedre. Ellers er også tilrettelagt trening av en fysioterapeut også en viktg komponent i behandlingen av løperkne. Dette ofte for å utbedre den underliggende svakheten i muskulatur, blant annet hofte- og leggmuskulatur. Utførelse av ettbens aktivitet vurderes også, hvor det kartlegges kontroll og stabilitet i både ankel, kne og hofte. Noen pasienter kan oppleve symptomlette ved benyttelse av en innleggssåle eller ved å endre løpeteknikk, og kan være nyttig i rehabiliteringen. Tøyningsøvelser og skumrulling kan også benyttes om de oppleves smertelettende.

NSAIDS kan være til hjelp i første fase for å redusere smerte slik at rehabilitering kan igangsettes. Kortisoninjeksjon i området kan også være aktuelt for samme formål, men bør ikke forsøkes før etter åtte uker med konservativ behandling. Tiltak som massasje, triggerpunktsbehandling, trykkbølgebehandling, taping eller nåling kan redusere spenninger og den akutte smerten rundt kneets utside, men kan ikke anbefales som primærtiltak, heller som supplement. I sjeldne tilfeller vurderes det for operativ behandling.

Prognose
Ved en slik belastningsskade forventes det at 40 % av pasientene vil være tilbake i full aktivitet etter åtte uker, mens 92 % vil være tilbake innen 6 måneder.

Retur til idrett
Det tar gjerne lengre tid før man blir bra hvis problemet har vedvart en stund. Det er derfor viktig at en kommer i gang med behandlingen tidlig. For å kunne bedømme om en pasient er klar for å løpe igjen benytter fysioterapeutene en enkel testprotokoll som vedkommende skal bestå slik at man vet at det er trygt å begynne å løpe igjen. Hvor intensive og lange løpeturer man kan starte med, er også avhengig av pasientens utgangspunkt. Det er derfor viktig at det er en gradvis opptrapping i forhold til tidligere nivå, slik at den smerteprovoserende aktiviteten ikke blusser opp igjen.

For å booke en time hos Jørn Erik Strand, klikk bestill time. 

Referanser
Aderem, J., & Louw, Q. A. Biomechanical risk factors associated with iliotibial band syndrome in runners: A systematic review. BMC Musculoskeletal Disorders; 2015; 16, 356. doi:10.1186/s12891-015-0808-7

Bahr, R. & Mæhlum, S. (Red.). (2006). Idrettsskader: En illustrert guide til diagnostikk og behandling av skader i forbindelse med idrett og fysisk aktivitet (2. utg.).Oslo: Gazette bok.

Baker RL, Fredericson M. Iliotibial Band Syndrome in Runners: Biomechanical Implications and Exercise Interventions. Phys Med Rehabil Clin N Am 2016;27(1):53–77.

Baker R, Souza R, Fredricson M: Iliotibial Band Syndrome: Soft Tissue and Biomechanical Factors in Evaluation and Treatment. Physical Medicine & Rehabilitation. 2011: Vol 3. Iss 6

Brukner & Khan. (2017). Clinical sports medicine, 5th edition. Australia: McGraw-Hill Australia pty ltd

Falvey EC, Clark RA, Franklyn-Miller A et al. Iliotibial band syndrome: an examination of the evidence behind a number of treatment options. Scand J Med Sci Sports 2010;20:580–7.

Fairclough J, Hayashi K, Toumi H et al. Is iliotibial band syndrome really a friction syndrome? J Sci Med Sport 2007;10(2):74–6.

Ellis R, Hing W, Reid D. Iliotibial band friction syndrome—a systematic review. Man Ther 2007;12(3):200–8.

Luedke LE, Heiderscheit BC, Williams DS, Rauh MJ. Influence of Step Rate on Shin Injury and Anterior Knee Pain in High School Runners. Med Sci Sports Exerc. 2016;48:1244-50

Pergrum J, Self A Hall N: 10 minute consultation: Iliotibial band syndrome. BMJ 2019;364:l980

Schwellnus MP, Theunissen L, Noakes TD et al. Antiinflammatory and combined anti-inflammatory/analgesic medication in the early management of iliotibial band friction syndrome. A clinical trial. S Afr Med J 1991;79(10):602–6.

Shen et al: Effects of running biomechanics on the occurrence of iliotibial band syndrome in male runners during an eightweek running programme—a prospective study. Sports Biomechanics, 2019; DOI: 10.1080/14763141.2019.1584235

Weckström K, Söderström J. Radial extracorporeal shockwave  therapy compared with manual therapy in runners with iliotibial band syndrome. J Back Musculoskelet Rehabil 2016;29(1):161–70.