Ryggsmerter:

Ryggsmerter ser vi i denne sammenhengen på som smerter i korsryggen, dvs. smerter eller

ubehag mellom nederste ribbenet og den nederste delen av rumpeballene. Korsryggsmerter

er den vanligste formen for ryggsmerter. 60-80 % av oss vil oppleve ryggsmerter en gang

i livet. Det er særlig personer mellom 35 og 55 år som søker lege. Kvinner og menn er like

utsatte.(NHI)

Oppbygging av ryggen:

Ryggen er sterk og tåler mye. Det gjør til at vi kan bevege oss oppreist og beskytter nervefiber

i ryggmargen. Korsryggen består av 5 virvler. Mellom virvlene er det mellomvirvelskiver

av brusk og et mykt geléaktig materiale i midten. Dette fungerer som støtpute. Mellom hver

virvel finnes også sideledd som sammen med flere lag muskler tillater bevegelser og sørger

for stabilitet. De ytre laget med store muskler er viktigst for ryggens bevegelse, mens de indre

musklene sørger for stabilitet. Sammen gjør det at ryggen både er stabil nok til å beskytte

ryggens indre, men også bevegelig nok for «daglige gjøremål» (Formi).

Smertemekanismer:

I de fleste tilfella kan vi ikke slå nøyaktig fast hvor smertene kommer fra eller hvordan

de har oppstått. Det er flere strukturer i og rundt ryggsøylen som kan gi opphav til smerte

samtidig. Derfor kalles de vanligste smertene for uspesifikke. Oftest dreier det seg om ufarlige

tilstander som lumbago (latin: smerter i korsryggen), kink eller hekseskudd (Formi). Ved en

grundig ryggundesøkelse kan en finne fram til sturturen eller strukturene som gir smerter, og

rette behandlingen inn mot disse.

Vanlige smertetilstander i korsryggsmerter:

Korsryggsmerter deles inn i akutte, subakutte og langvarige ryggsmerter. Den første smerter

en opplever blir omtalt som akutt. Dette kan for eksempel være at du våkner med en stiv

og smertefull rygg. Dersom smertene vedvarer i mer enn 6 uker blir smertene omtalt som

subakutt. Langvarige smerter omtales dersom smertene har hatt en varighet på mer enn 3

måneder. Ryggsmertene kan også deles opp i:

Akutte uspesifikke ryggsmerter uten kjent patologi/årsak:

Akutte uspesifikke ryggsmerter kan skyldes vriding, overbelastning, direkte skade, fall eller

slitasjeforandringer i ryggsøylen. Vanligvis er årsaken til akutte smerter krampe i muskulatur

som gjør at leddene beveger seg dårligere. I leddene er det mange nerver som reagerer

på at leddene ikke får bevege seg slik som det ønsker. Det fører til at ryggen føles stiv og

smertefull. Akutte ryggsmerter er vanligst i aldersgruppen 20-55 år, og utgjør 80-90 % av

dem med akutte ryggsmerter (NIH).

Ryggsmerter med nerverotaffeksjon

Ryggsmerter med nerverotaffeksjon vil si at nervene som går ut av ryggsøylen er påvirket.

Dette skjer oftest ved at noe av gelèmassen i midten av mellomvirvelskivene presses ut

gjennom sprekker i mellomvirvelskivene. En prolaps kan føre til avklemming, strekk og

irritasjon av nerveroten. Det er dette som gjør at en får smerter ut i lår og helt ned i leggen.

En kan også få redusert følelse og nedsett kraft i området som nerven forsyner, som i

korsryggen er beina. Ofte får en og smerter og stivhet i ryggen fordi vevet rundt prolapsen blir

sensitivisert og muskelaktiveringen øker. Dette gjør at det blir vondt å bevege seg. Vanligvis

er det degenerative forandringer som er årsaken og ikke en spesielt uheldig hendelse. Nyere

undersøkelser av eneggede tvillinger viser at arvelige forhold har stor betydning, mens

arbeidsrelaterte belastninger synes å ha lite innvirkning (NIH).

Spinal stenose:

Spinal stenose skyldes trang ryggmargskanal eller spinalkanal. Ofte er det forårsaket

av forkalkninger i leddene (spondylose), som blir kalt degenerative forandringer. Disse

forandringene kan føre til at det blir trangt for nervene som passerer ut av ryggmargskanalen.

Dette fører til nummenhet og svakhet i beina. Symptoma kommer ofte snikende. Ofte blir

det forverring ved gange, og redusert symptom dersom en stopper opp og bøyer ryggen

frem. Årsaken til spinal stenose er ikke kjent, men arvelig disponering er trolig den

viktigste årsaken. Gjennomsnittsalderen for pasienter med spinal stenose er 65 år (Oslo

universitetssykehus).

Ryggsmerter:

Ryggsmerter ser vi i denne sammenhengen på som smerter i korsryggen, dvs. smerter eller
ubehag mellom nederste ribbenet og den nederste delen av rumpeballene. Korsryggsmerter
er den vanligste formen for ryggsmerter. 60-80 % av oss vil oppleve ryggsmerter en gang
i livet. Det er særlig personer mellom 35 og 55 år som søker lege. Kvinner og menn er like
utsatte.(NHI)

Oppbygging av ryggen:
Ryggen er sterk og tåler mye. Det gjør til at vi kan bevege oss oppreist og beskytter nervefiber
i ryggmargen. Korsryggen består av 5 virvler. Mellom virvlene er det mellomvirvelskiver
av brusk og et mykt geléaktig materiale i midten. Dette fungerer som støtpute. Mellom hver
virvel finnes også sideledd som sammen med flere lag muskler tillater bevegelser og sørger
for stabilitet. De ytre laget med store muskler er viktigst for ryggens bevegelse, mens de indre
musklene sørger for stabilitet. Sammen gjør det at ryggen både er stabil nok til å beskytte
ryggens indre, men også bevegelig nok for «daglige gjøremål» (Formi).

Smertemekanismer:
I de fleste tilfella kan vi ikke slå nøyaktig fast hvor smertene kommer fra eller hvordan
de har oppstått. Det er flere strukturer i og rundt ryggsøylen som kan gi opphav til smerte
samtidig. Derfor kalles de vanligste smertene for uspesifikke. Oftest dreier det seg om ufarlige
tilstander som lumbago (latin: smerter i korsryggen), kink eller hekseskudd (Formi). Ved en
grundig ryggundesøkelse kan en finne fram til sturturen eller strukturene som gir smerter, og
rette behandlingen inn mot disse.

Vanlige smertetilstander i korsryggsmerter:

Korsryggsmerter deles inn i akutte, subakutte og langvarige ryggsmerter. Den første smerter
en opplever blir omtalt som akutt. Dette kan for eksempel være at du våkner med en stiv
og smertefull rygg. Dersom smertene vedvarer i mer enn 6 uker blir smertene omtalt som
subakutt. Langvarige smerter omtales dersom smertene har hatt en varighet på mer enn 3
måneder. Ryggsmertene kan også deles opp i:

Akutte uspesifikke ryggsmerter uten kjent patologi/årsak:
Akutte uspesifikke ryggsmerter kan skyldes vriding, overbelastning, direkte skade, fall eller
slitasjeforandringer i ryggsøylen. Vanligvis er årsaken til akutte smerter krampe i muskulatur
som gjør at leddene beveger seg dårligere. I leddene er det mange nerver som reagerer
på at leddene ikke får bevege seg slik som det ønsker. Det fører til at ryggen føles stiv og
smertefull. Akutte ryggsmerter er vanligst i aldersgruppen 20-55 år, og utgjør 80-90 % av
dem med akutte ryggsmerter (NIH).

Ryggsmerter med nerverotaffeksjon
Ryggsmerter med nerverotaffeksjon vil si at nervene som går ut av ryggsøylen er påvirket.
Dette skjer oftest ved at noe av gelèmassen i midten av mellomvirvelskivene presses ut
gjennom sprekker i mellomvirvelskivene. En prolaps kan føre til avklemming, strekk og
irritasjon av nerveroten. Det er dette som gjør at en får smerter ut i lår og helt ned i leggen.
En kan også få redusert følelse og nedsett kraft i området som nerven forsyner, som i
korsryggen er beina. Ofte får en og smerter og stivhet i ryggen fordi vevet rundt prolapsen blir
sensitivisert og muskelaktiveringen øker. Dette gjør at det blir vondt å bevege seg. Vanligvis
er det degenerative forandringer som er årsaken og ikke en spesielt uheldig hendelse. Nyere
undersøkelser av eneggede tvillinger viser at arvelige forhold har stor betydning, mens
arbeidsrelaterte belastninger synes å ha lite innvirkning (NIH).

Spinal stenose:
Spinal stenose skyldes trang ryggmargskanal eller spinalkanal. Ofte er det forårsaket
av forkalkninger i leddene (spondylose), som blir kalt degenerative forandringer. Disse
forandringene kan føre til at det blir trangt for nervene som passerer ut av ryggmargskanalen.
Dette fører til nummenhet og svakhet i beina. Symptoma kommer ofte snikende. Ofte blir
det forverring ved gange, og redusert symptom dersom en stopper opp og bøyer ryggen
frem. Årsaken til spinal stenose er ikke kjent, men arvelig disponering er trolig den
viktigste årsaken. Gjennomsnittsalderen for pasienter med spinal stenose er 65 år (Oslo
universitetssykehus).